Scenarioutvikling som metode
Beredskap anses som nødvendig i en ustabil og uforutsigbar verden. Det snakkes gjerne om fysisk beredskap. Men dette forutsetter en mental beredskap.
Det er i dag my
e snakk om beredskap på alle nivåer; for individer, familier, bedrifter og andre organisasjoner og for stater.
Det er som oftest tale om beredskap i fysisk forstand. Men denne type beredskap forutsetter også mental beredskap. Dette gjelder også – antakelig særlig – for bedrifter og andre organisasjoner.
Beredskap dreier seg om hvordan vi kan håndtere uforutsigbarhet og usikkerhet. Hvordan kan vi eventuelt møte og forberede oss på en framtid som vi vet svært lite om? Hvis man ikke tror på såkalte spåkoner eller på det å spå i kaffegruten, så må man søke etter andre kilder og metoder.
En tilnærmingsmåte som har vært brukt på ulike nivåer, er scenarier. Det kan kalles en tilnærmingsmåte fordi det kan brukes ulike framgangsmåter eller metoder.
Bruk av scenarier dreier seg ikke om å spå om framtida. Det dreier seg om å skape alternative plausible framtidsbilder som kan hjelpe oss til å identifisere utviklingstrekk i omgivelsene og å forberede seg ved å skape en robust organisasjon sterk nok til å kunne møte en usikker framtid.
Eksempler på metoder:
- Scenarier på en dag
Dette er en metode som egner seg som en introduksjon, innføring og en impuls til å gjennomføre scenarioutvikling i egen organisasjon. Her bør representanter for ulike deler av virksomheten være representert.
- Scenarier med bruk av team
Dette innebærer etablering av team og valg av metoder for å gjennomføre scenarioer over en viss tid. Det etableres et tverrfaglig team med representanter fra ulike deler av virksomheten som arbeider over et visst definert tidsrom.
- Kompetansetracking
Kompetansetracking er en metode som legger særlig vekt på utvikling av organisasjonens kompetanse basert på ulike scenarier. Her arbeider også et team med representanter for ulike deler av virksomheten.